Veldig mange har de siste årene blitt kjent med Lille P (aka. Pétur).
Men for de som ikke ennå har hørt om Lille P så kommer en liten intro her:
Lille P var nettopp fylt 2 år i 2017 da han fikk diagnosen AML. Etter endt behandling så alt lyst ut frem til oktober -18 da kreften var tilbake. Nye runder med behandling hadde ingen effekt og 15. februar -19 ( Den internasjonale barnekreftdagen) fikk Lille P ny benmarg av storesøster Aurora som den gang var 7 år. Igjen så alt lyst ut. Men rundt påsketider kom igjen den mørke beskjeden om at det ikke funket. Igjen fikk vi lov av storesøster å få LilleP sin medisin fra henne. Det ble trukket ut leukocytter av storesøster som sammen med en liten dose cellegift ble gitt en gang i måneden i håp om en ny transplantasjon om ett års tid. Men i november -19 kom beskjeden vi fryktet mest. Det er ikke lenger noe vi kan gjøre. Vi flyttet inn på barneavdelingen på SiV hvor vi skulle tilbringe resten av Lille P sitt liv. Kvelden 16. november sovnet Lille P stille inn i sengen til mamma med den nærmeste familien rundt seg. Over hodene våre hang små lyslenker og sommerfugler.

Pétur var ett barn med en gammel sjel. Å en av de tingene han brydde seg mest om var å hjelpe og støtte andre. Å da han i en aldre av 4 fikk høre om Stafett for Livet ville han være med å Team LilleP ble skapt med en liten 4åring i sentrum. Det gikk bare 2 måneder fra LilleP deltok på sin første (å eneste) stafett. Men laget holder sammen, å hvert år samles de for å minnes og hedre Lille P.

Så for de som kommer etter og de som har hvert igjennom ilden ønsker vi i Team LilleP å fortsette med å støtte Kreftforeningen.
Å vi håper dere vil hjelpe oss, hjelpe dem som trenger det.
Vi kjenner ALLE noen som er berørt av kreft.

Ellen (mamma)